Mormor hilser og sier unnskyld

Jeg gikk av et fly på Flesland, så en reklameplakat for den nye boken til Fredrik Backman “Mormor hilser og sier unnskyld” og gikk rett inn i bokhandelen og kjøpte boken. Jeg bare elsket boken “En mann ved navn Ove” og hadde dermed kjempestore forventninger til den nye boken til Backman. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet med en gang jeg startet å lese for jeg hadde ikke forventet meg eventyr og rare skapninger. Men jeg ga meg ikke for språket og lekenheten i teksten var like bra som i Ove og jeg bare fortsatte og lese helt til boken plutselig var slutt. En herlig leseopplevelse 🙂 Jeg ble virkelig tatt med på en reise inn i bøkenes herlige univers hvor fantasien får fult utspill.

Det er mange forskjellige elementer i boken og litterærer spark til både den ene og den andre karaktertypen og levesett, men jeg tror egentlig boken handler om hvor lite vi vet om hverandre til tross for at vi bor tett på hverandre i byer, blokker og boretslag. Alle er altfor opptatt av seg selv til å bry seg om selv de som bor aller tettest på oss. Hvorfor er de som de er? Hva har de opplevd som gjør at de oppfører seg som de gjør? Hva betyr de for meg i mitt liv? Hva kan jeg tilføre deres liv og de mitt hvis vi bare tar oss tiden til å bli kjent?

 

Sitter her og venter på Påskelabyrinten…

Det er lørdag morgen. Dagen etter siste dag på jobb før påskeferien. Den dagen og dagene før har vært ekstemt hektiske. Jeg har jobbet som en “apekatt” fra tidlig til sent for å komme i mål (les: endelig fredag ettermiddag og mulighet for å gå hjem og slappe av og ha det gøy med min fine familie). Hvorfor er det sånn at før hver ferie så skal det skje tusen ting og alt må være ferdig? Sammen kjøret før hver jule- påske- og sommerferie og inneklemt fridag. Vel, sommerferien kan jeg jo skjønne, den er litt lenger og avvikles ulikt, men foran de andre små pustehullene fra hverdagen skjønner jeg ikke helt dette kjøret… Uansett – alle ting har jo en positiv side, og det er jo helt klart mer moro å komme tilbake til jobb etter en ferie når pulten er tom og jeg har kontroll over mailboksen 😉 Men nok om det.

Nå sitter jeg ved kjøkkenbordet. Har satt en gjærdeig (som skal bli til rundstykker når en venninne kommer til lunsj senere i dag), laget te til alle gutta i familien og til meg selv har jeg brygget en kopp kaffe, og nå sitter jeg altså her og venter på Påskelabyrinten. Men på radioen snakkes det om alt annet enn rebuser og geografi… Tok derfor og googlet Påskelabyrinten og det viser seg at den begynner først på mandag kl 10:05. Som ventemusikk har jeg tenkt å prøve meg på denne påskelabyrintquizen nrk har lagt ut på nettsiden sin.

I mellom tiden får jeg sysle med litt annet. Har blant annet fått dette søte lille syoppdraget: “Kjære Anne Sydame! Kan dusy opp denne folden for meg. Jeg ble ikke enig med min symaksin. M” Det bør være gjennomførbart før leggetid i dag 🙂

I tillegg skal jeg begynne på påskeaktivitet nr 1 i tillegg til skiturer – nemlig det å lese bøker. Blir ikke krim på meg i føste omgang, men har valgt meg ut en bok jeg håper blir en morsom bok å lese: “Mormor hilser og sier unnskyld” av Fredrik Backman. Det er oppfølgeren til boken “En mann ved navn Ove” og det er en av de morsomste bøkene jeg har lest.

 

 

 

Lesesirkel – Paul Auster/Usynlig og Toni Morrison/En nåde

Nettet kan være en herlig møteplass. Jeg har møtt tre flotte jenter med samme interesse for bøker som meg selv, så nå har jeg fått noen jeg kan diskutrere bøkene jeg leser med. Det er hverdagslykke 🙂 Til nå har vi møttes to ganger og har planer om å møtes om og om igjen.

Paul Auster, Usynlig

Første bok ut i vår nyetablerte lesesirkel var boken USYNLIG av PAUL AUSTER. En merkelig bok syns jeg. Vi møter Adam Walker som skriver dikt på fritiden og drømmer om litterær anerkjennelse. Året er 1967, stedet er New York. I et middagsselskap treffer han den franske gjesteforeleseren Rudolf Born og kjæresten Margot, og etter en kort samtale om politikk og litteratur, tilbyr den sjarmerende men smått ubehagelige Born ham en stor slant penger for å starte opp et litterært tidsskrift, helt ut av det blå. Walker takker ja, og med det tar den tradisjonelle fortellingen brått slutt og mysteriet begynner.

Jeg funderte en del på hvorfor boken heter usynlig. Det pleier jo alltid å være en sammenheng mellom tittel og innhold… Jeg tror sammenhengen må være slik den beskrives på side 66 som forøvrig er det eneste stedet jeg finner ordet usynlig. “Ved å skrive om meg selv i første person hadde jeg visket meg selv ut og gjort meg selv usynlig, og dermed gjort det umulig for meg å finne det jeg lette etter. Jeg måtte skilles fra meg selv, tre tilbake og skape en avstadn mellom meg selv og teamet mitt (som var meg selv), og jeg vendte derfor tilbake til begynnelsen av del to og begynte å skrive den i tredje person.”

Toni Morrison, En nåde

Bok nr to ut for lesesirkelen var EN NÅDE av TONI MORRISON. Denne boken har jeg lest en gang før og syns den var helt fantastisk første gang jeg leste den, det til tross for at jeg var gangske forvirret etter å ha lest første kapittel. Men da jeg var ferdig med denne lille nydelige boken leste jeg første kapittel på nytt og da ga det mening og boken ble om mulig enda bedre. Denne kan jeg anbefale på det varmeste.

Handlingen foregår sent på 1600-tallet i Amerika. Historien fortelles av slavejenta Florens. Boken er fylt med skjebner og vi får et innblikk i deres verden. En verden veldig forskjellig fra min egen.

Mors gaver

Neste bok ut er MORS GAVER av CECILIE ENGER. Det er en stund til vi skal møtes, men jeg har allrede lest ut boken. Svisj sa det og så var jeg på siste side. Alltid moro å lese en bok fra egen tidsperiode og jeg kjente meg godt igjen i beskrivelsen av 70tallet og frem til i dag. Boken handler egentlig om alzheimer, men er også en beskrivelse av familieforhold på godt og vondt.