Hemmeligheter av Kate Norton

Jeg ble i går kveld ferdig med å lese boken HEMMELIGHETER av Kate Norton. Nesten litt trist å lese de siste linjene og vite at boken nå er slutt. Jeg har levd meg inn i historien som sjonglerer mellom årene under andre verdenskrig og nåtid. Vi møter 3 hovedpersoner; Laurell som er fortellerstemmen og representerer nåtiden, Laurells mor Dorothy og hennes venninne Vivien. Dorothy og Vivien møttes og blir venner under krigens dager i London. Det er også selvfølgelig en mann med i fortellingen – Jimmy.

Utgangspunktet for dramatikken i boken er i året 1961 hvor Laurell fra sin trehytte er vitne til at moren dreper en mann som kommer på besøk til huset. Laurell hørte at mannen sa morens navn og med andre ord kjenner de hverandre, men denne opplysningen blir holdt skjult og moren går fri fra forbrytelsen med bakgrunn i selvforsvar. Og så begynner historien og dramatikken å rulle… Kort oppsummert er dette en historie om fortid, lengsel, svik, sjalusi og kjærlighet.

Den beste delen av boka var uten tvil slutten.

Tidligere har jeg lest følgende bøker av Kate Norton; TILBAKE TIL RIVERTON og EN SVUNNEN TID.  Begge disse bøkene har vært en glede å lese. Jeg elsker hvordan forfatteren får meg til å forsvinne inn i hennes univers av historie, familie, hemmeligheter, kjærlighet og sjalusi. Hun klarer på en lekende lett måte å veksle mellom nåtid og fortid. Jeg syns spesiellt beskrivelse av personene og scenene i fortiden er henrivende og spennende. Med andre ord liker jeg godt å lese Kate Norton sine bøker. Boken DEN GLEMTE HAGEN har jeg fortsatt tilgode å lese…

 

Jul i oktober…

Det er en helt vanlig fredag i slutten av oktober og jeg går på en skikkelig jule-smell. Som vanlig på fredag ettermiddag er jeg på Kiwi for å kjøpe inn mat til helgen. Vognen fylles av taco-ting, godis, melk, brød etc. Men så plutselig skjer det – vognen fylles opp med julemat; julebrus fra Hamar, sylte og lefse, pepperkaker og ikke minst ei ribbe. Hjelp, hva skjer?! Her er jeg i ferd med å gjøre unna julehandelen snaut to måneder for tidlig! Jeg får se dette som en hjelp til VG for å lage nye overskrifter om at det er ribbekrise – all ribba er spist opp før juleklokkene ringer.

Galskap eller ikke,  nå har jeg gnidd ribba inn med salt&pepper og på søndag skal jeg serverer ribba ala Helstrøm. Håper familien vedsetter dette litt rare husmorstuntet. Tilbehøret får bli julebrus, lefse og til dessert pepperkaker.

God Jul i oktober! (Siden jeg nå ligger foran skjema så kan jeg jo slanke meg i jula, og feire påske i vinterferien 🙂 )

Opera på kino – Eugene Onegin av Tsjajkovskij

Fredag 14.okt var mamma og jeg på Gimle kino for å se på opera direkteoverført fra The Metropolitan Opera. Begge var litt spente for dette har vi aldri vært med på før. Vi hadde en helt utrolig spesiell kveld.

Først må jeg ta noen av de morsomme hendelsene på Gimle kino den kvelden 1) person til høyre for oss sovnet etter kun ti minutter og snorket gjevnt og trutt,  2) i første pausen var det en av damene med blått hår og litt for mye chablis innabords som snublet og datt i trappen og 3) jeg var på do i pausen og holdt på å miste pusten av gammeldameparfyme. Men nok om dette ekstra stasjet. Dette er noe alle burde oppleve uansett alder. Dette var en helt enestående opplevelse.

Operaen Eugene Onegin er basert på en roman av Alexander Pusjkin. Handlingen foregår på landsbygda utenfor St. Petersburg på 1870-tallet. Tatiana og Olga er søstre og begge lengter etter kjærlighet og lykke. Beilerne i stykket naboen Lenski og hans venn Eugene Onegin.

Det er Tatiana (spilt av Anne Netrebko) som er hovedpersonen. Jeg syns spesielt senen hvor hun skriver kjærlighetsbrevet til Onegin er helt ubetalelig. Jeg har ingen tidligere erfaringer fra opera å sammenligne dette med, men jeg syns det var utrolig fint og jeg ble helt bergtatt av denne senen. Hun utgir hele seg og sin sjel til Onegin, og det hun får i retur er kun en kald avvisning. Men en damefut som han er klarer han allikevel å stjele et kyss av henne selv om han sier at han ikke vil ha henne. Hjerteskjærende. Onegin blir kjæreste med Tatianas søster Olga.

Mens Lenski gjør kur til Olga, underholder Onegin Tatiana. Sjalusi oppstår. Lenski føler seg såret og utfordrer Onegin til duell. Lenski blir drept. Onegin drar til sjøs i flere år og dukker så plutselig opp på et ball hvor Tatiana er med sin mann av høy rang. Onegin oppdager at Tatiana er svært omsvermet og har fått en viktig posisjon i samfunnet og han han prøver seg på henne. Denne gangen er det derimot Tatiana som avviser han (lang sene hvor han gang på gang prøver seg men hun er sterk og står i mot selvom hun nok innerst inne vil han ham) og betaler tilbake med å ta et kyss tilfør hun lar han ligge igjen alene og i kjærlighetssorg.

Gleder meg allerede til neste gang vi skal i operaen. Det blir til våren og da er det LA BOHÈME som står for tur.

 

Plommesyltetøy

Har vært så heldig å få en helt fantastisk oppskrift på plommesyltetøy av en venninne i nabolaget. Litt anderledes måte å lage syltetøy på enn hva jeg er vant til fra før. Mye lenger koketid enn normalt, men syltetøyet smaker utrolig godt. Dette er helt klart blitt min favoritt. Nå er hele kjøkkenbenken full av glass fylt med plommesyltetøy.

Maries plommekos:  1,5kg plommer (ca 50stk), 1 dl vann, 1 kg sukker, 2 pressede sitroner, kanel etter ønske

Skyll plommene. Hell i 1 dl vann. Kokes under lokk 1/2 time. Ta ut alle steinene. Tilsett sukker og sitron. Kokes uten lokk i ca 55 min. Skum av, ikke for høy varme.

 

Hekling = gresk for meg…

I en god stund nå har jeg stikket på en genser. Mønster fra Drops Design nr 94-15 med jeansblått garn. En supermyk genser som jeg lenge har gledet meg til å bruke. Flaks at den ble ferdig akkurat til høsten begynte 😉

Men etter å ha montert i ermer, festet alle tråder og strikket på hals leser jeg nederst på oppskriften: “1 fm i første m, x 3 lm, hopp over 1 m, 1 fm i neste m.” Dette er som gresk for meg. Jeg spurte min håndarbeidsglade tante om hjelp og hun viste meg hvordan. Ikke så vanskelig som det først så ut til, men jeg blir nok ingen hekler… Genseren er uansett endelig ferdig – nå også med egenheklet kant rundt halsen 🙂 Klar for neste prosjekt.