House of Cards – endelig er sesong 3 her!

27.feb-15 : dagen vi har ventet på. House of Cards sesong 3 slippes på Netflix og vi er klare 🙂 Netflix kontoen opprettet vi for en uke siden slik at det ikke skulle oppstå noen dataproblemer dagen serien ble sluppet. Ingen hindring – kun nytelse av råskapen i denne syke serien. Dette skal bli interessant. 13 nye episoder. 13 timer med et kynisk ektepar Underwood som går over lik for å nå sine mål. Frank er den eneste politikeren jeg vet om som ikke har noen politisk ideologi men som kun tar tak i hver sak med fokus på hvordan kan denne saken eller denne prosessen bidra til at han skal nå sitt eget personlige mål. Gleder meg til å sitte i sofa’n med Tom og se på disse drittsekkene ture fram på toppen av verden. Hvordan kommer det til å ende?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/House-of-cards-Fenomenet-Claire-Underwood-7916446.html#xtor=EPR-31?elqTrackId=82719615c79242f3bbaf2355748c2827&elqaid=356&elqat=1

Carmen

Lørdag 1.november var mamma og jeg på Gimle kino og så på operae Carmen – ifm Live sendinger fra The Metropolian Opera i New York. For en fantastisk opplevelse. Både handlingen og sangerne kommer utrolig nær når opera overføres til kinolerret – kommer helt innpå alle sener, følelser og ansiktsutrykk. Selve operaen Carmen er veldig veldig bra, og det som krydrer det ekstra når man ser den på kino er jo at vi får være med bak senen med innblikk alle seneskifter og kulisser. For et maskineri!

Her er beskrivelse kopiert fra Den Norske Opera sin side: Sigøynerjenta Carmen snur livet opp ned for sersjanten Don José. Når han møter henne utenfor sigarettfabrikken hvor hun jobber, blir skjebnen hans beseglet. Han forlater alt det kjente og trygge: Jobb, familie og kjæreste, bare for å være nær henne. Dette er hovedingrediensene i Bizets opera. Det dreier seg om Sevillas femme fatale Carmen. Selveste Carmen. Vi har brukt klisjéordene. La oss bruke et par til: Verdens beste opera! Forførerisk musikk! Etter en heller mislykket premiere i 1875, ble Carmen på veldig få år den mest spilte operaen i hus over hele verden. Slik er det fortsatt i dag. 

House of cards

2 sesonger med House of card ble sett på rekordtid her i huset. For en fantastisk serie. Tom kom hjem med DVD boksen med sesong 1 for noen uker siden. Må innrømme at jeg var ganske lunken til hele opplegget med å benke meg foran tv’n for å se episode etter episode med en amerikansk serie, men etter første episode var jeg bitt av basillen og vi “jobbet” oss raskt gjennom hele sesong 1. Da ble det litt “løp og kjøp” tendenser her hjemme, og sesong 2 var straks i hus. Nå har vi sett alle 26 espisodene og jeg gjelder meg allrede til sesong 3 som jeg har lest på nettet kommer i februar 2015.

Det mest fasinerende med serien syns jeg er Frank Underwood (Kevin Spacy) sin evne til å nå sine mål (vil bli president – koste hva det koste vil) og ikke minst hans evne til å forhandle. Der andre kun ser en liten boks som forhandlingsmulighetene ser han et helt univers. Her har jeg og mange med meg mye å lære. Det som ikke er verdt å lære er hvordan han går over lik for å komme fram til målet.

Og så er det Claire Underwood (Robin Wright). En utrolig rolig og sterk kvinne. I tillegg til hennes fasinerende personlighet liker jeg også veldig godt hennes garderobe. For noen fantastiske antrekk – kjoler, skjørt og skjorter. Hun bruker aldri strømpe og går alltid i høye heler (evt barbeint). Jeg skal se om jeg kan få “copy-cat”e meg noen av hennes antrekk.

Stylist.co.uk har en artikkel om Underwood (Robin Wright) og hennes stil og antrekk. Small Screen Style – House of cards. Helt klart ikke bare jeg som lar meg fasinere.

Til tross for at dette er en serie som er laget spesielt til Netflix syns jeg det er interessant at NRK har en lang artikkel om serien. NRK sin artikkel om House of cards – Virkelighetens politiske korthus

Thor: The Dark World

Tenk at norrøn mytologi kan bli så spektakulært. Filmen “Thor: The Dark Wolrd” var en fornøyelse å se. Stort filmlærret, god (og høy) lyd og mange effekter gjør at film er absolutt best på kino. Stolen risten, folk gispet og popcorn spisingen måtte ta en pause under de dramatiske senene. Utrolig kul og ikke minst morsom film 😉 Det er godt jeg kan gå på kino for å få litt kick-start på min egen fantasi, for jeg må bare innrømme at det var ikke akkurat slike bilder jeg laget i mitt eget hode da vi leste om norrøn mytologi på barneskolen… Hvordan filmen kombinerer nåtid og fortid er fasinerende. Skuespillerene gjør filmen helt suveren. Chris Hemsworth som Thor, Natalie Portman som Jane Foster og ikke minst Stellan Skarsgård som spiller en litt gal professor 🙂

Cut&paste fra www.filmweb.no : Marvels’ “Thor: The Dark World” er fortsettelsen på historien om Thor, the Mighty Avenger, som nå kjemper for å redde Jorden og de ni Rikene fra en mystisk fiende som er eldre en Universet selv.

Marvels “Thor” og Marvels “The Avengers” etterlot kaos, og Thor kjemper for å gjenopprette ro og orden i hele kosmos. En fiendtlig rase fra gamle tider, ledet av den hevngjerrige Malekith returnerer for å sende Universet tilbake i mørket. Konfrontert med denne fienden som verken Odin eller Åsgård kan stå i mot, må Thor ut på sin hittil mest farefulle og personlige reise, en reise som gjenforener ham med Jane Foster og tvinger ham til å ofre alt for å redde oss alle.

 

 

Opera på kino – Eugene Onegin av Tsjajkovskij

Fredag 14.okt var mamma og jeg på Gimle kino for å se på opera direkteoverført fra The Metropolitan Opera. Begge var litt spente for dette har vi aldri vært med på før. Vi hadde en helt utrolig spesiell kveld.

Først må jeg ta noen av de morsomme hendelsene på Gimle kino den kvelden 1) person til høyre for oss sovnet etter kun ti minutter og snorket gjevnt og trutt,  2) i første pausen var det en av damene med blått hår og litt for mye chablis innabords som snublet og datt i trappen og 3) jeg var på do i pausen og holdt på å miste pusten av gammeldameparfyme. Men nok om dette ekstra stasjet. Dette er noe alle burde oppleve uansett alder. Dette var en helt enestående opplevelse.

Operaen Eugene Onegin er basert på en roman av Alexander Pusjkin. Handlingen foregår på landsbygda utenfor St. Petersburg på 1870-tallet. Tatiana og Olga er søstre og begge lengter etter kjærlighet og lykke. Beilerne i stykket naboen Lenski og hans venn Eugene Onegin.

Det er Tatiana (spilt av Anne Netrebko) som er hovedpersonen. Jeg syns spesielt senen hvor hun skriver kjærlighetsbrevet til Onegin er helt ubetalelig. Jeg har ingen tidligere erfaringer fra opera å sammenligne dette med, men jeg syns det var utrolig fint og jeg ble helt bergtatt av denne senen. Hun utgir hele seg og sin sjel til Onegin, og det hun får i retur er kun en kald avvisning. Men en damefut som han er klarer han allikevel å stjele et kyss av henne selv om han sier at han ikke vil ha henne. Hjerteskjærende. Onegin blir kjæreste med Tatianas søster Olga.

Mens Lenski gjør kur til Olga, underholder Onegin Tatiana. Sjalusi oppstår. Lenski føler seg såret og utfordrer Onegin til duell. Lenski blir drept. Onegin drar til sjøs i flere år og dukker så plutselig opp på et ball hvor Tatiana er med sin mann av høy rang. Onegin oppdager at Tatiana er svært omsvermet og har fått en viktig posisjon i samfunnet og han han prøver seg på henne. Denne gangen er det derimot Tatiana som avviser han (lang sene hvor han gang på gang prøver seg men hun er sterk og står i mot selvom hun nok innerst inne vil han ham) og betaler tilbake med å ta et kyss tilfør hun lar han ligge igjen alene og i kjærlighetssorg.

Gleder meg allerede til neste gang vi skal i operaen. Det blir til våren og da er det LA BOHÈME som står for tur.